For at glykolysen skal fungere, er den avhengig av at sitronsyresyklusen fungerer. I noen situasjoner beveger vi oss raskere enn at oksygenet kan tilføres. Det betyr at cellene må skaffe energi uten oksygen. Oksygenet spiller inn i elektrontransportkjeden, og er nødvendig for å omsette energi. Dersom dette ikke er tilstede, stopper elektrontransportkjeden opp. Dette fører til at sitronsyresyklusen stopper opp, og ATP produseres ikke lenger. Hadde det ikke vært for reserveløsningen, ville cellen dødd.

I glykolysen dannes det det 2ATP for hvert glukosemolekyl. I glykolysen trengs NAD⁺, som kommer fra mitokondrien. Dermed stopper NAD⁺ også opp. Dette hadde ført til at glykolysen hadde stoppet, hadde det ikke vært for at pyruvat/pyrodruesyre omdannes til laktat (melkesyre). I denne prosessen brukes det NADH som gir NAD⁺. Dette kan brukes for å opprettholde glykolysen.

Vi klarer oss en stund kun på glykolysen, mens mitokondrien ikke fungerer. Dette vil gi svært lite arbeidskapasitet, da man kun får brukt to av de 38 molekylene med ATP man får fra ett molekyl glukose. Ved opphopning av laktat vil også glykolysen stoppe opp.