I universet er energimengden konstant. Energi kan ikke forsvinne, den går over til andre former. Energi uttrykkes i form av varme eller arbeid.

Dersom man bygger et tårn av byggeklosser, bruker man energi under arbeidet av å løfte klossene. Energien lagres videre som potensiell energi i tårnet. Ved å tilføre tårnet nok energi til å rase sammen, utløses energien i form av lyd i luften og varme i underlaget.

Hvor stammer så energi fra i biologien?

Jo energi kommer fra sollys. Energi tilføres f.eks en plante til å danne molekyler. Energien lagres i bindingene mellom atomer og molekyler. Når bindingene brytes, utløses energien. Dette kan skje når vi bryter ned planten i kroppen vår. Energien går over i blodbanen, lagres i muskler, lever og fett og brukes ved arbeid. Når man bruker musklene, frigjøres energien ut til stangen man løfter i markløft, og brukes i arbeidet med å dra stanga opp.

Ved slikt arbeid, brytes næringsstoffene ned i katabole reaksjoner. Energien som frigjøres, brukes til å danne et molekyl som heter adenosintrifosfat, ATP. ATP er bygget opp av fem deler; et adeninmolekyl, et sukkermolekyl, ribose (adenin + ribose = adenosin) og tre fosfatmolekyler. I en reaksjon, går nå ATP over til ADP (adenosindifosfat). ADP kan konverteres tilbake til ATP ved hjelp av ny næring.

ATP -> ADP + fosfat (P) + energi.

ADP + fosfat + energi -> ATP.

Dette gir klarhet i forstålsen om tilføring av mat til kroppen. Energi tilføres kroppen i form av karbohydrater, fett og proteiner. Siden energi ikke kan forsvinne, må den brukes til noe, eller lagres som potensiell energi. Ved å innta mer energi enn man bruker til varme og arbeid, vil overskuddet lagres som potensiell energi i form av fettceller. Dersom man inntar mindre energi enn man bruker, vil kroppen benytte seg av lagret energi i fettceller og muskelceller for varme og arbeid.

-

Kilde: Notater fra forelesning og presentasjoner ved Helsehøyskolen, medisin grunnfag.